Sphagnum, klima og tid

Hvor kommer sphagnum fra?

Sphagnum er, foruten den ovenfor nevnte planteslekt, et dyrkningsmedium mye brukt i gartnerier og haver. Utenfor en butikk lå det forleden dag bunkevis med sekker med forskjellig slags “jord”. Kjettersk som jeg var, leste jeg innholdsfortegnelsen på et utvalg av sekkene, og ingen av dem inneholdt mindre enn 90% sphagnum. Ellers hadde de forskjellig navn, flere påstod de var ‘jord’. De var da tilsatt ett eller annet med et formål, som å påvirke surhetsgrad eller næring.

Jord uten spagnum kan være vanskelig å få fatt i. Godt utstyrte havesentre kan ha denne typen jord på lager, men man skal spørre etter det. I dagligvare, byggmarkeder osv. fås fremdeles bare jord basert på sphagnum.

Sphagnum utvinnes ved at de graves ut fra torv, som er dannet i myrene gjennom lang tid. Da mener jeg lang tid. Torven i myrene vokser ½ til 1 mm pr. år, så når vi graver 1,5 meter dypt, er den nederste torven vi får opp dannet omkring folkevandringstiden (år 4-500 e.Kr.). Så vi snakker om en fornybar ressurs, fornyelsen tar bare litt tid. De eldste myrene ble dannet like etter siste istid, det vil si for godt og vel 8000 år siden. Myrer dannes stadig, iblant ser vi at et lite tjern eller et vann er ved å gro til av flytetorv, som etterhvert vil komme til å dekke hele vannflaten. Etter noen år bygger flytetorven ut sin tykkelse. Se foto nedenfor.

Men hvor kommer klimaet inn?

I forhold til klima er vi oppdratt til å være opptatt av CO₂ selv om vanndamp er en enda mer effektiv klimagass. CO₂ dannes av karbon og oksygen (dansk: ilt). Torvmyrer er et av våre beste karbonlagre. Her er store mengder karbondioksid bundet helt fra siste istid, gjennom stenalder, bronsealder, jernalder og videre til nå. Torv brukes mest til brensel og til vekstmedium for planter. Uttak av torv frigjør karbondioksid som slippes ut i atmosfæren, ca. 147 kilo for hver m³ torv, som veier ca. 40 kilo. Årlig utvinner vi omkring 30 millioner tonn torv, som derved øker CO₂-utslippet med ca. 110 millioner tonn. Dette setter fart i global temperaturøkning, som igjen får ting til å skje i klimaet.

Torvmyrer ødelegges av oss mennesker - med klimapåvirkning som et av resultatene - mest i forbindelse med oppdyrkning av jord, utbygging av byer, veier, industri, handelssentre og lignende. Og når vi kjøper jord til haven. Når en myr dreneres for de her nevnte formål, kommer det luft til under overflaten, det lagrede karbon reagerer med oksygenet i lufta til CO₂ som unnslipper til atmosfæren stille og rolig over de neste år. En enkelt større utbygging eller oppdyrkning på myrlandskap kan fort koste ett eller flere års harde utslippsreduksjoner på andre områder hvis regnskapet skal gå opp.

Naturmangfoldet er også viktig, selv om det ikke henger 1 til 1 sammen med CO₂-utslippet. Når vi bevarer sårbare naturtyper, som torvmyrene er, bevarer vi også sårbare plante- og dyrearter vi mennesker også kan være avhengige av, som den lille orkidé på fotoet nedenfor er eksempel på. Dette er en rikdom det er dumt og/eller farlig å skusle vekk.

Hva med tid?

Ressursene naturen gir oss å høste av, skal vi bruke med andakt. Her er det helt tydelig at det naturen brukte flere tusen år på å lage kan vi forbruke på noen minutter eller timer. Vi skal vite at om ressursene er begrensede, kan vi nok bruke, men med måte. Vi skal vite at hverken vi eller våre barnebarn har de tusener av år det tar å gjenskape det vi tok ut. Og hva angår klimaet, klimaet er i endring, som det alltid har vært, men ved å bevare natur reduserer vi utslipp og beholder en god alliert til å beskytte oss mot klimaendringenes følger. Dette kan gi litt reduksjon av forandringene, men viktigst, vi beskytter naturen, som har verdi i seg selv, samtidig som den har en stabiliserende virkning på klimaet.