Om klimaangst og tvil Klimaet er ikke noe løsrevet, mystisk eller selvstendig. Det er en del av naturen vi selv er en del av. Klimaet er i forandring, som så mange ganger før. Forskjellen denne gangen er at noen påstår at menneskenes klimagassutslipp er HELE ÅRSAKEN til forandringen, at det bare kan være denne ene […]
Om klimaangst og tvil Read More »
Bare en stein? Ved første øyekast, kanskje det. Men stikkordet er ‘LAV’. Her mener jeg det er minst 4 eller 5 forskjellige arter av lav, kanskje en biolog eller en annen med et trenet øye ser flere? Kan det her være sølvnever, messinglav, svartberglav? Flere arter? Lav er ingen plante, det er en symbiose mellom
Hva er forholdet mellom sphagnum, klima og tid? Tidligere utgitt i 2024, men den er fremdeles aktuell. Denne teksten inneholder noen utfordringer når den har både danske og norske lesere, og jeg nekter å skrive det på engelsk. Les derfor først denne ORDLISTE – med bøyningsformer og en liten forklaring: Dansk: Mose, mosen, moser, moserne
Sphagnum, klima og tid Read More »
Dobbelt av alt Denne lille historie ble utgitt for første gang for to år siden. Men jeg tror den tåler å utgis en gang til i år. Vann i naturen gir mye. Gjerne dobbelt så mye. Her på bildet får vi dobbelt himmel og dobbelt jord. Og antagelig dobbelt så mye mygg. Men
Om å leve nær havet Reierskjær lykt en ganske stille dag Legger fra land Legger fra land i en båt på et hav. Her har man funnet sitt brød og sin grav. Jeg legger fra land. Båten er stø, men beveger seg lett ut gjennom bølgene. Kursen er rett. Jeg legger fra land. Bølgene slår
Små væsener i arbejde Når vinteren går over i forår, og blomster kommer frem, sker der noget interessant. Men også vigtigt. Hvis man har et frugttræ i haven, må blomsterne bestøves for at der skal komme frugt. Det sørger insekterne for. Bie på arbejde i dronningebusk Selv om mange er bange for hvepse, er de
Forberedelse til høst Read More »
Litt om Koraller Er det om dyr i havet, eller handler det mer om musikk i kirken? Hvis vi er i havet, tenker vi på at det bor dyr på fast underlag under vann. Vi hører ofte at de er truet grundet klimaendringer: “Når vannet blir for varmt, dør korallene.” Vi har ment å se
Blåbær blir blåbær Blåbær har særlig to egenskaper sett fra menneskesiden: 1) De er sunne, 2) De smaker godt Blåbær finnes i mange varianter. De man får kjøpt i matbutikken er nesten uten unntak amerikanske blåbær, Vaccinium corymbosum på latin. Buskene er typisk omkring 50 cm eller høyere. Bærene ligner litt store blåbær utvendig, men
Om blåbær og de små hjelperne Read More »
April er her Naturens gjenbruk i gang. Treet er dødt, men her er rikelig med liv i stubben. Her kan være noen hundre arter sopp, mose, lav, insekter osv. Stripene som ses på tvers noenlunde midt på, skyldes en nedbrytersopp som arbejder med å bryte treet ned, del for del. Litt vekst av lav som
De første tegn dette år på at foråret nærmer sig Her er en liste over fugle vi kunne høre fra vores terrasse den 10. marts i år. Der findes en app – Merlind Bird ID – som kan udføre lyttejobben. Den efterlader det engelske navn, samt et foto af fuglen, som gør den let at
Kan man handle rasjonelt hvis man lytter til sine føleser? Litt om diskusjoner I debatter hender det at noen begynner å snakke om følelser som noe negativt, i den betydning at man skal unngå å legge vekt på det motparten sier. Det kan være den ene som stempler motparten i diskusjonen som styrt av sine
Følelser og fornuft Read More »
Naturen produserer ikke avfall Avfall er egentlig bare ressurser på avveie. Det er dog ikke alltid man selv er i stand til å gjenanvende alt. Kanskje må man finne noen andre som kan. Derfor sorterer man i dag de fleste steder avfallet, så det blir lettere å etterbehandle med tanke på å gjenbruke det. Dette
Fimbulvinter – fakta eller fiksjon? Tidligere tok man ikke beskrivelser fra vikingetiden om fimbulvinteren særlig alvorlig, selv om den var utpenslet i fryktelige detaljer. Den ble beskrevet som tre på hverandre følgende år uten sommer, som skulle følges av ragnarok, hvor verden gikk under. Fenrisulven hadde slukt solen, så avlingene ble ikke modne. Folk og
Fimbulvinter – myter eller fakta? Read More »
Trær er mangfoldige Har du først hele treet, og ser det, på det viset at du vil huske det når du kommer hjem, vil det være godt også å ta med noen detaljer i tillegg. Trær har godt av å stå ute i regnet, og sånn var det her. Flere dråper henger igjen, kan hende
Hva gjør trær etter regnet? Read More »
Hva gjør at bladene skifter farve? Bladene skifter farve fra grønt via gult til brunt. Kortere dager og lavere temperatur er signal til trær og andre planter om å forberede seg på vinter. Gjennom hele sommeren har bladene vært grønne og fine, og det er klorofyll som gir grønnfarven. Klorofyll sørger ved hjelp av sollyset
Hvorfor blir blader gule eller røde om høsten Read More »
Om skogen og klimaet Hva vet vi og hva vet vi ikke? NRK (Norsk Rikskringkasting) har lagt ut en litt lang artikkel om skog, skogbruk og klima. Et gammelt ordspill er “….han så ikke skogen for bare trær” Jeg sitter igjen med dette inntrykket når jeg har lest alle delene av artikkelen. Ikke desto mindre
Ser ikke skogen for bare trær Read More »
Om naturens gjenbrukssystem Vi er i september, og nå er det mye sopp (dansk: svamp) å se i naturen. De har alle sin oppgave. Her er et bilde tatt på Djursland i Danmark, hvor vi ser en Gul Bævresvamp (norsk: Gul gelésopp) på en død, tørr gren som er falt ned fra et tre. Ser
Hvordan natur og helse henger sammen Naturens gjenbruk i gang. Treet er dødt, men her er rikelig med liv i stubben. Her kan være noen hundre arter sopp, mose, lav, insekter osv. Stripene som ses på tvers noenlunde midt på, skyldes en nedbrytersopp som arbejder med å bryte treet ned, del for del. Hvordan defineres
Naturens helbredende kræfter Read More »
Litt om savn La øynene og sjelen hvile et øyeblikk og nyt landskapet Savn er noe man kan føle. Jeg tenker at det egentlig er en god følelse, fordi man savner noe som er godt. Og jeg kan fremdeles savne mine foreldre, som døde for etter hvert mange år siden. Men jeg savner også mine
Om skisportens opphav Mange mener at Norge er skisportens hjemland, og at den oppstod i Morgedal i Telemark. Dette er bare delvis riktig. Samene var nok først ute. På et helleristningsfelt på Rødøy i Nordland var det risset inn en person som kunne ha vært en skiløper. Denne kom til å stå som ett av
Skisportens opprinnelse Read More »
Forberedelse til en ny sommer Når vinteren slipper taket og sommertemperaturene prøver seg forsiktig, kan vi se de første spede forberedelser til et sommerlig dekke i naturen. Her ser vi mange elementer spille sammen i en flott symfoni. Visnet gress gir næring til ny plantevekst, en død trestamme gir både hus og næring til insekter
Vårstemning fra Sørlandet Read More »
Litt mer om klima etter (foreløpig) siste istid Yngre Dryas og tiden deretter Drivkraften bak veksling mellom istider og mellomistider er uregelmessigheter i jordens bane som fører til små forandringer i fordelingen av solinnstråIing melIom breddegrader og mellom årstider. Forskning på isbreer og deres vekslende tilstedeværelse er viktig for å forstå hvordan samspillet mellom atmosfaere,
Litt om klima etter istiden Read More »
Skandinavene oppdager istiden Vi er kommet til 1700-tallet, nærmere bestemt 1752. Da er vi langt inne i det vi kaller Opplysningstiden, en samfunnskritisk åndsretning i Europa som med tro på at alle menneskers evner fremmer de humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Opplysningstiden kom som et oppgjør med de gamle holdninger fra middelalderen, som var
Skogen kan utfordre fantasien Ute i skogen er arbeidet godt i gang med å bryte dødt trevirke ned til ny næring. De trofaste nedbrygersoppene tar den jobben uten å nøle. Her ser det ut som det bor en liten alv oppå soppen. Den ser litt sliten ut, men det kan også hende, den bare bøyer
Lighed Og ingen mennesker er mindreværdige. At nogen føler sig mindreværdige og føler andre som mereværdige skyldes for det meste, at de, der føler sig mereværdige, får andre til at føle sig mindreværdige. At få andre til at føle sig mindreværdige må betragtes som mindreværdigt. Så derfor må de, der betragter sig selv som mereværdige
Dinosaur eller fugl? Archaeopteryx er navnet, vi har bare funnet fossiler av denne skapningen, men basert på annen viten om skapninger fra den tiden, kan den for eksempel ha sett ut omtrent som dette: Archaeopteryx som vil ut og fly Noen har sagt at dinosaurer døde ikke ut, nå kaller vi dem bare ‘fugler’. Archaeopteryx
Dinosaur eller fugl? Read More »
Klimavariasjoner siden siste istid Forstå variasjonene før industrirevolusjonen omkring 1850 Tilnærmingen til klimadiskusjonene er nesten religiøse. FN’s klimapanel setter fokus på året 1850, hvor den industrielle revolusjon bidro til bruk av fossile brensler i stor målestokk og at dette fikk en dramatisk virkning på klimaet. Denne påvirkningen er menneskeskapt. Så er det noen av oss,
Å forstå forskjell på menneskeskapte og naturlige klimapåvirkninger Read More »
Litt om lav Lav er ikke en plante, selv om den vokser mange steder sammen med planter. Den består av en sopp (svamp på dansk) og alge i symbiose. Algen bidrar med å produsere næring ved hjelp av fotosyntese – karbondioksid og lys blir omdannet til næring for laven. Her ser vi hvordan lav vokser
Litt om klima, og litt om natur Politikere, i hvert fall i Norge og Danmark, snakker stadig om at vi må i gang med fangst og lagring av CO2 av hensyn til klimaet. Det de snakker om, er beskrevet i kolonnen til venstre nedenfor. Kort fortalt er det ny teknikk, den er ikke utprøvd, men
Nyttig ugress En frisk liten groblad Latinsk navn: Plantago Major Norsk navn: Groblad Dansk navn: Glat Vejbred Da jeg i barndommen, litt utpå 1950-tallet, skulle lære å sykle, eller klatre på kampesteiner og lignende, ble det jo noen skrubbsår. De svir som kjent en del, og de varer opptil en ukes tid. Men så