Tema Tid

April er her Naturens gjenbruk i gang. Treet er dødt, men her er rikelig med liv i stubben. Her kan være noen hundre arter sopp, mose, lav, insekter osv. Stripene som ses på tvers noenlunde midt på, skyldes en nedbrytersopp som arbejder med å bryte treet ned, del for del. Litt vekst av lav som […]

Om å leve nær havet Reierskjær lykt en ganske stille dag Legger fra land Legger fra land i en båt på et hav. Her har man funnet sitt brød og sin grav. Jeg legger fra land. Båten er stø, men beveger seg lett ut gjennom bølgene. Kursen er rett. Jeg legger fra land. Bølgene slår

De første tegn dette år på at foråret nærmer sig Her er en liste over fugle vi kunne høre fra vores terrasse den 10. marts i år. Der findes en app – Merlind Bird ID – som kan udføre lyttejobben. Den efterlader det engelske navn, samt et foto af fuglen, som gør den let at

Om klimaangst og tvil Klimaet er ikke noe løsrevet, mystisk eller selvstendig. Det er en del av naturen vi selv er en del av. Klimaet er også i forandring, som så mange ganger før. Forskjellen denne gangen er at noen påstår at menneskenes klimagassutslipp er HELE ÅRSAKEN til forandringen, at det bare kan være denne

Kan man handle rasjonelt hvis man lytter til sine føleser? Litt om diskusjoner I debatter hender det at noen begynner å snakke om følelser som noe negativt, i den betydning at man skal unngå å legge vekt på det motparten sier. Det kan være den ene som stempler motparten i diskusjonen som styrt av sine

Naturen produserer ikke avfall Avfall er egentlig bare ressurser på avveie. Det er dog ikke alltid man selv er i stand til å gjenanvende alt. Kanskje må man finne noen andre som kan. Derfor sorterer man i dag de fleste steder avfallet, så det blir lettere å etterbehandle med tanke på å gjenbruke det. Dette

Om skogen og klimaet Hva vet vi og hva vet vi ikke? NRK (Norsk Rikskringkasting) har lagt ut en litt lang artikkel om skog, skogbruk og klima. Et gammelt ordspill er „….han så ikke skogen for bare trær‟ Jeg sitter igjen med dette inntrykket når jeg har lest alle delene av artikkelen. Ikke desto mindre

Hva er forholdet mellom sphagnum, klima og tid? Denne teksten inneholder noen utfordringer når den har både danske og norske lesere, og jeg nekter å skrive det på engelsk. Les derfor først denne ORDLISTE – med bøyningsformer og en liten forklaring: Dansk: Mose, mosen, moser, moserne Norsk: Myr, myren/myra, myrer, myrene Betydning: Sumpig terreng, rik

Litt om savn La øynene og sjelen hvile et øyeblikk og nyt landskapet Savn er noe man kan føle. Jeg tenker at det egentlig er en god følelse, fordi man savner noe som er godt. Og jeg kan fremdeles savne mine foreldre, som døde for etter hvert mange år siden. Men jeg savner også mine

Om skisportens opphav Mange mener at Norge er skisportens hjemland, og at den oppstod i Morgedal i Telemark. Dette er bare delvis riktig. Samene var nok først ute. På et helleristningsfelt på Rødøy i Nordland var det risset inn en person som kunne ha vært en skiløper. Denne kom til å stå som ett av

Forberedelse til en ny sommer Når vinteren slipper taket og sommertemperaturene prøver seg forsiktig, kan vi se de første spede forberedelser til et sommerlig dekke i naturen. Her ser vi mange elementer spille sammen i en flott symfoni. Visnet gress gir næring til ny plantevekst, en død trestamme gir både hus og næring til insekter

Litt mer om klima etter (foreløpig) siste istid Yngre Dryas og tiden deretter Drivkraften bak veksling mellom istider og mellomistider er uregelmessigheter i jordens bane som fører til små forandringer i fordelingen av solinnstråIing melIom breddegrader og mellom årstider. Forskning på isbreer og deres vekslende tilstedeværelse er viktig for å forstå hvordan samspillet mellom atmosfaere,

Skandinavene oppdager istiden Vi er kommet til 1700-tallet, nærmere bestemt 1752. Da er vi langt inne i det vi kaller Opplysningstiden, en samfunnskritisk åndsretning i Europa som med tro på at alle menneskers evner fremmer de humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Opplysningstiden kom som et oppgjør med de gamle holdninger fra middelalderen, som var

Klimavariasjoner siden siste istid Forstå variasjonene før industrirevolusjonen omkring 1850 Tilnærmingen til klimadiskusjonene er nesten religiøse. FN’s klimapanel setter fokus på året 1850, hvor den industrielle revolusjon bidro til bruk av fossile brensler i stor målestokk og at dette fikk en dramatisk virkning på klimaet. Denne påvirkningen er menneskeskapt. Så er det noen av oss,

Naturen driller FN’s klimamodeller Kære læser. Velkommen tilbage efter en forhåbentlig god sommer. Her starter vi med en kommentar og henvisning til en artikkel fra dansk TV2 den 20. juli i år. Temaet er en analyse af en boring som blev udført i Grønlands inlandsis i 1966. Jordprøven, som er taget nordvest i Grønland, indeholder

Ta vare på havet i sommertiden En liten huskeliste som hang nær båthavna i Langesund: Her er en langt fra fullkommen liste over ting som IKKE skal i havet, heller ikke nå i sommer – og hvorfor de ikke skal være der.   Når det er sagt: Vi ønsker deg – og havet – en

Doggerland – landet som sank i havet Fra værmeldingene på radioen kjenner vi litt eldre til ordet ‘Doggerbank’. Fiskerne kjente det også, for de dro dit ut for å fiske. Den sydlige del av Nordsjøen er relativt grunn, og den har en interessant historie. Vi må tilbake til siste istid, for omkring 14 000 år

Å ferdes sporløst i naturen Vi mennesker – i hvert fall en del av oss – liker å ferdes ute i naturen. Det skal helst foregå uten spor, at vi for eksempel ikke brekker ned grener fra trærne, at vi ikke kaster fra oss plast og annet som ikke går tilbake til naturen, og at

Livets kretsløp – primula vulgaris Selv om vi alle vet at vårt liv begynte på vår fødselsdag og før eller siden vil slutte, så går livet totalt sett i sirkler. Generasjoner kommer etter generasjoner, og mye gjentar seg. For eksempel feirer vi som regel jul når hele samfunnet er gått i julemodus. Folk myldrer omkring