Naturen produserer ikke avfall
Avfall er egentlig bare ressurser på avveie. Det er dog ikke alltid man selv er i stand til å gjenanvende alt. Kanskje må man finne noen andre som kan. Derfor sorterer man i dag de fleste steder avfallet, så det blir lettere å etterbehandle med tanke på å gjenbruke det. Dette er positivt.
Tidligere fantes avfall bare i en enkelt kategori, som ble deponert på utvalgte steder i naturen (avfallsplass), som i flere tilfeller har vist seg å bidra til forurensning av jord, grunnvann eller luft på stedet. Dumt.
Alt kan brukes igjen
Naturen kan gjenbruke alle ressurser. Hvis for eksempel et stort dyr dør, som en del av hjortedyrene gjør i løpet av vinteren, kan andre dyr, som store og små rovdyr, andre altetere og insekter av mange slag få stor nytte av kadaveret, som hjelper dem til å klare seg gjennom vinteren. Og det disse ikke kan håndtere, klarer bakterier fint. Restene brytes ned til næringsstoffer som sopprøttene tar opp og fordeler mellom planter i nærheten sammen med tilsvarende rester av dødt plantemateriale.
De fleste har oppdaget at trær gror litt ekstra for hvert år. Og på steder som ikke er ødelagt av mennesker, kan man plukke bær eller nyte synet av flotte blomster. Alt dette er avhengig av passende næring, ikke for næringsrik for de fleste skogsplanter. Næring holder skogen seg selv med i utgangspunktet, sammen med sollys og nødvendig mengde CO2 som finnes i luft som er til stede. Natur i balanse behøver ikke gjødsles, den sørger selv for å gjenbruke ressursene som finnes på stedet.
Det er bare verdens mest utålmodige art, mennesket, som ikke "har tid" til å vente på inntekt fra skogdrift, som finner på å gjødsle skogen, et dumt trekk som etterhvert tar livet av skogens undervegetasjon fordi jordsmonnet blir for rikt på næringsstoffer. Og som ikke det var nok, livet i nærliggende vannløp, innsjøer, elver og eventuelle fjorder og kystnært havområde tilføres også skade, blant annet på grunn av overskytende nitrogen.
Hvorfor skal man la være å gjødsle skogen?
Gjødsling av skog gjøres for å få raskere vekst, men det er både unødvendig og dumt. Unødvendig fordi eneste begrunnelse er at mennesker ikke vil vente litt ekstra på å få penger for tømmer, eller klare seg med litt mindre. Dumt fordi gjødsel tilfører næring, som gjør at lyngplanter som for eksempel blåbær og tyttebær ikke kan vokse der lenger, og øvrig vegetasjon blir fattigere. Eksisterende vegetasjon, som det nevnte, er avhengig av relativt næringsfattig jord. Det går med andre ord ut over biodiversiteten i området, hvilket utsetter sjeldne arter av planter, sopp (dansk: svamp) og/eller insekter for mulig utryddelse.
Når man gjødsler skog, brukes nitrogenholdig stoff. Litt nitrogen går til vekst, men det blir alltid et overskudd som ledes ut i grunnvann, bekker, elver og til sist i sjøen. Mye av livet i disse habitatene skades av nitrogen, det hele blir fattigere, ofret av mennesker på grådighetens alter. Resultatet blir at balansen i skogen ødelegges , i bekker og elver og til sist i sjøen - hvor uønskede alger kommer til å dominere og ta plassen for alt annet liv. Det ser vi for eksempel i Oslofjorden nå om dagen.
Hvorfor kan rydding skade?
Min påstand er at det eneste avfall man ser i naturen er bragt dit av mennesker som ikke forstår eller gidder å rydde opp etter sitt besøk der. Naturen kan selv etterlate døde dyr eller planter/plantedeler. Men dette betrakter naturen som nødvendige ressurser. Derfor skal mennesker ikke “rydde” vekk gamle, råtne stubber som vist på bildet lengre oppe.
Denne bloggen har to temaer, ‘naturligvis’ og ‘tid’. Når du har lest gjennom, vil du vite at det er enorm forskjell på naturens og menneskenes tidsbegrep. Mennesker kan ofte ikke vente 80 år på å hogge de trærne foreldrene plantet da de var unge. Men trær som har stått i 80 år er bare “tenåringer”. Eiketreet har ofte et langt liv. Man sier gjerne at eika trenger 300 år på å vokse opp, så er den voksen og produktiv på frø i 300 år, og deretter bruker den ytterligere 300 år på å dø. Og når eika er død, er det på ingen måte slutt på livet i veden.
Nedenfor er bilder av furutrær som spirte omkring tiden da Columbus “oppdaget” Amerika. De står godt ennå og lever i beste velgående, godt og vel 500 år gamle. Det er en fin alder for furutrær, og de klarer gjerne noen hundre år mer.
Gammel, hul eik
Til slutt vil jeg fortelle litt om en ca. tusen år gammel eik som står ved gården Mollestad i Birkenes ikke så langt fra Kristiansand. Den har en hul stamme, hvilket gjør at den er automatisk fredet. Vi vet ikke hvor lenge den kan holde ut å leve herfra, men også i 2024 var det grønne blader her. De fleste treets egne, men også noen fra en rogn (dansk: røn) som antagelig var “plantet” av en fugl som hadde et ekstra bær med, eller at bæret hadde gått “veien” gjennom fuglen og kommet ut bak.
Men eika er ikke alene. Fra oppslag på stedet nær eika kan vi lese at opp mot 1500 arter kan oppholde seg i det hule treet. Og av individer, er antallet på høyde med folketallet i Oslo. Normalt vil et så gammelt tre ha mistet flere store greiner, men for å bevare formen er greinene bundet fast med wire, og treet er i alle retninger også støttet av wirer ut i landskapet for at det ikke skal gå overende i kraftig vind.
Som vi ser, er et gammelt tre ikke bare noe gammelt skrap som skal ryddes vekk, men det er fullt av liv som naturen, og derav menneskene, kan ha bruk for.