Hvordan natur og helse henger sammen
Hvordan defineres natur? Min definisjon vil nok være, at natur er alt - fra mikroorganismer til insekter, planter, dyr (mennesker er også dyr) - som lever på vår alles jord. Men mennesker er eksperter i å ødelegge naturen, de forbruker natur mer enn naturen kan bære drevet av utsikt til en kortsiktig fordel. Som regel er formålet å tjene penger, bli rik, rikere enn andre mennesker som ikke brukte like mye natur.
Natur er også fjell, som sterke naturkrefter har formet og plassert nettop der det ligger. Vann er også natur, enten det ligger stille eller danner hvite skumtopper når det kaster seg mot skip eller land i en storm. Dette skal vi respektere.
Naturen er i stand til å ta vare på seg selv, forutsatt at den ikke er fullstendig utarmet, forgiftet eller blitt overtatt av invasive plante- og dyrearter.
Som mennesker har vi problemer med å ivareta oppgaven med å forvalte naturen og bruke den på bæredyktig vis så den kan gis videre til kommende genersjoner. Nå om dagen er naturen under press fordi mennesker vil gjøre den om til bosted, idrettsplass, industri, klimatiltak osv. Det beste klimatiltaket vi kan bruke naturen til, er å la den være i fred. Gjør vi det, samler den selv karbon nede under overflaten ved hjelp av blant annet sopprøtter. Alle planter bidrar, som trær, busker, lyng, blomsterplanter, gress m.m. de jobber sammen på karbonlagringsprosjektet.
Naturen består også av små tjern, myr, bekker, elver og større innsjøer, men også lange fjorder og vide havområder.
Etterhvert som vi får mer viten om natur og dens virkning på mennesker, har vi oppdaget at den kan både helbrede lidelser og bevare en sterkere helse. Det er en undervurdert ressurs vi kan bruke uten å ødelegge den.
Mennesker som er glade i naturen lærer seg å ferdes sporløst der av respekt for naturen. Sporløs ferdsel er dog ikke alltid praktisert. Mange vil brenne bål, når de er på tur, men makter ikke å ivareta sikkerhet og vern av de helt nære omgivelsene. Brenner man et bål for å grille pølser på en skogsbunn, slukker det hele med bare 1 liter vann og så forlater stedet, er sjansen stor for at man blir årsak til en skogbrann, som blusser opp noen timer etter at man forlot stedet. Det samme gjelder engangsgriller; en forferdelig oppfinnelse som ofte etterlates i naturen når hyggen er “ferdig” opplevd. Noen steder tenner folk også bål på svaberg. Det setter varige spor - fjellet sprekker opp og flasser.
For å reparere dette, trengs en ny istid på noen hundre tusen år, med et par km tykk iskappe som sleper seg av sted over fjellet og sliper det ned på nytt. Flere steder langs kysten i Norge vil man støte på skilt som forbyr å brenne bål på bart fjell. Av grunnen som er beskrevet ovenfor.
Sporløs ferdsel er når man etterlater et sted man har besøkt like intakt som det var, da man kom. Det handler blant annet om å ikke flytte på steiner, bygge varder, brekke greiner, og at man fjerner det man har laget før en drar derfra. Sporløs ferdsel er også å la være å spille forstyrrende musikk.
Opplevelsen av natur inneholder det vi får gjennom syn, hørsel, duft, følelse i kroppen av å bevege seg i terreng og ikke på flat vei. Alt dette gjør godt på hver sin måte. Det vi får gjennom syn, hørsel og duft, kan vi huske ut fra årsaken til opplevelsen, at vi faktisk var der ute. Å gå i terrenget trener vår evne til balanse. Alt er med til å gi oss bedre helse og derved flere gode år. Nyere forskning peker også på at opphold i naturen kan ha helbredende virkning, hvis man er syk med stress, angst eller depresjon.
Man trenger ikke være syk for å ha nytte og glede av opphold i naturen. I sin bok 'skogen' tar professor og forfatter Anne Sverdrup Thygeson frem at forskere som studerte og fulgte mer enn 500 norske barnehagebarn fant at mye utetid i barnehagen medførte at de konsentrerte seg bedre og var mindre hyperaktive når de kom til 2. klasse i skolen.
Til sin overraskelse fant forskerne ut at denne sammenhengen også var der ti år senere. Forskjellen var målbar uavhengig av barnehagens kvalitet, foreldrenes sosioøkonomiske status og forhold for øvrig.
I Danmark er man i den siste tid blitt stadig mer oppmerksom på naturens gode virkninger. Det motiverer for å ta vare på det som er tilbake av natur, men også gjenopprette natur som er ødelagt. Planer legges og tiltak gjennomføres, ofte i samarbeid med jordeiere, men også ved at areal kjøpes fri til natur. I Norge gjør man omvendt, de store politiske partiene konkurrerer om hvem som kan rasere mest mulig natur, enten til industri, veier eller vindkraft. For dem er naturen verdiløs. I blant kan de ordlegge seg annerledes, men jeg velger å tolke handling fremfor ord. Det er dårlig nytt for kommende generasjoner.
Så oppsøk urørt natur mens den finnes, og gå så sporløst fram som du kan.
Om naturens helbredende kræfter
"De mennesker, som har været påvirket af stress, angst eller depression, har mærket naturens helbredende virkning, ved bare at opholde sig i naturen. Og netop mentale tilstande som stress, angst og depression kravler efterhånden op på førstepladsen, når vi ser på årsagen til fravær fra arbejdsmarkedet i Danmark."
Naturens helbredende krefter går også nå inn som en del av utdannelsessystemet. UC, som omtales i artikkelen med link nedenfor, står for University College, med hovedsæde i Esbjerg.
Les gjerne artikkelen (dansk):
Naturens helbredende kræfter – nu en integreret del af uddannelsessystemet.