Om å leve nær havet Reierskjær lykt en ganske stille dag Legger fra land Legger fra land i en båt på et hav. Her har man funnet sitt brød og sin grav. Jeg legger fra land. Båten er stø, men beveger seg lett ut gjennom bølgene. Kursen er rett. Jeg legger fra land. Bølgene slår […]
De første tegn dette år på at foråret nærmer sig Her er en liste over fugle vi kunne høre fra vores terrasse den 10. marts i år. Der findes en app – Merlind Bird ID – som kan udføre lyttejobben. Den efterlader det engelske navn, samt et foto af fuglen, som gør den let at
Om klimaangst og tvil Klimaet er ikke noe løsrevet, mystisk eller selvstendig. Det er en del av naturen vi selv er en del av. Klimaet er også i forandring, som så mange ganger før. Forskjellen denne gangen er at noen påstår at menneskenes klimagassutslipp er HELE ÅRSAKEN til forandringen, at det bare kan være denne
Om klimaangst og tvil Read More »
Kan man handle rasjonelt hvis man lytter til sine føleser? Litt om diskusjoner I debatter hender det at noen begynner å snakke om følelser som noe negativt, i den betydning at man skal unngå å legge vekt på det motparten sier. Det kan være den ene som stempler motparten i diskusjonen som styrt av sine
Følelser og fornuft Read More »
Naturen produserer ikke avfall Avfall er egentlig bare ressurser på avveie. Det er dog ikke alltid man selv er i stand til å gjenanvende alt. Kanskje må man finne noen andre som kan. Derfor sorterer man i dag de fleste steder avfallet, så det blir lettere å etterbehandle med tanke på å gjenbruke det. Dette
13. dag jul i morgen I dag har vi den 5. januar, i morgen kommer, ikke overraskende, den 6. januar. Den er også 13. dag etter juledag, og markerer en avslutning på julen. Den markerer også minnet om de tre vise menn, om de også var konger, vet vi ikke sikkert, men vi kaller uansett
Hva er tid? Denne lille betraktningen ble skrevet for noen få år siden. Man kan spørre flere om hva tid er for noe, og få like mange forskjellige svar. Vanskelig å se om noe er mere riktig enn annet, eller om noe er galt. Med dette ønskes du som leser en god jul og alt
Fimbulvinter – fakta eller fiksjon? Tidligere tok man ikke beskrivelser fra vikingetiden om fimbulvinteren særlig alvorlig, selv om den var utpenslet i fryktelige detaljer. Den ble beskrevet som tre på hverandre følgende år uten sommer, som skulle følges av ragnarok, hvor verden gikk under. Fenrisulven hadde slukt solen, så avlingene ble ikke modne. Folk og
Fimbulvinter – myter eller fakta? Read More »
Trær er mangfoldige Har du først hele treet, og ser det, på det viset at du vil huske det når du kommer hjem, vil det være godt også å ta med noen detaljer i tillegg. Trær har godt av å stå ute i regnet, og sånn var det her. Flere dråper henger igjen, kan hende
Hva gjør trær etter regnet? Read More »
Velkommen til Hamsuns Hule Hamsun gikk på et smalt tråkk, og han var meget gammel. Idag er det laget trapp… Forfatteren Knut Hamsun har bodd mange steder, i mange land, ikke minst i Norge. I Landvik, sydvest for Grimstad, finner vi et skilt hvor det står: “Hamsuns Hule”. Hva kan det komme av? I løpet
Hva gjør at bladene skifter farve? Bladene skifter farve fra grønt via gult til brunt. Kortere dager og lavere temperatur er signal til trær og andre planter om å forberede seg på vinter. Gjennom hele sommeren har bladene vært grønne og fine, og det er klorofyll som gir grønnfarven. Klorofyll sørger ved hjelp av sollyset
Hvorfor blir blader gule eller røde om høsten Read More »
Om skogen og klimaet Hva vet vi og hva vet vi ikke? NRK (Norsk Rikskringkasting) har lagt ut en litt lang artikkel om skog, skogbruk og klima. Et gammelt ordspill er „….han så ikke skogen for bare trær‟ Jeg sitter igjen med dette inntrykket når jeg har lest alle delene av artikkelen. Ikke desto mindre
Ser ikke skogen for bare trær Read More »
Om naturens gjenbrukssystem Vi er i september, og nå er det mye sopp (dansk: svamp) å se i naturen. De har alle sin oppgave. Her er et bilde tatt på Djursland i Danmark, hvor vi ser en Gul Bævresvamp (norsk: Gul gelésopp) på en død, tørr gren som er falt ned fra et tre. Ser
Hvordan natur og helse henger sammen Naturens gjenbruk i gang. Treet er dødt, men her er rikelig med liv i stubben. Her kan være noen hundre arter sopp, mose, lav, insekter osv. Stripene som ses på tvers noenlunde midt på, skyldes en nedbrytersopp som arbejder med å bryte treet ned, del for del. Hvordan defineres
Naturens helbredende kræfter Read More »
Hva er forholdet mellom sphagnum, klima og tid? Denne teksten inneholder noen utfordringer når den har både danske og norske lesere, og jeg nekter å skrive det på engelsk. Les derfor først denne ORDLISTE – med bøyningsformer og en liten forklaring: Dansk: Mose, mosen, moser, moserne Norsk: Myr, myren/myra, myrer, myrene Betydning: Sumpig terreng, rik
Sphagnum, klima og tid Read More »
Litt om savn La øynene og sjelen hvile et øyeblikk og nyt landskapet Savn er noe man kan føle. Jeg tenker at det egentlig er en god følelse, fordi man savner noe som er godt. Og jeg kan fremdeles savne mine foreldre, som døde for etter hvert mange år siden. Men jeg savner også mine
Introduktion til Ulefos Har du set en sådan sag på fortovet? Eller en sådan? Låg som på billederne ovenfor kan ses over det meste af Danmark. Ulefos henviser til Ulefos Jernværk, hvor disse er produceret. Ulefoss er desuden en lille by, administrationscenter for Nome kommune i Telemark, Norge. Byen Ulefoss er opkaldt efter Ulefoss, fossen
Mer om uvær i Vadehavet i 1362 Her er en liten visitt til de Nord-Frisiske øyer og byen Rungholt på øya ‚Strand‛. Vil du reise til Strand eller Rungholt, finner du dem sannsynligvis ikke. Nedenfor er en link til en artikkel som forklarer hvorfor. I perioden som fulgte oppvarmingen i vikingetiden og den tidlige middelalderen
Litt mer historie etter istiden Read More »
Om skisportens opphav Mange mener at Norge er skisportens hjemland, og at den oppstod i Morgedal i Telemark. Dette er bare delvis riktig. Samene var nok først ute. På et helleristningsfelt på Rødøy i Nordland var det risset inn en person som kunne ha vært en skiløper. Denne kom til å stå som ett av
Skisportens opprinnelse Read More »
Forberedelse til en ny sommer Når vinteren slipper taket og sommertemperaturene prøver seg forsiktig, kan vi se de første spede forberedelser til et sommerlig dekke i naturen. Her ser vi mange elementer spille sammen i en flott symfoni. Visnet gress gir næring til ny plantevekst, en død trestamme gir både hus og næring til insekter
Vårstemning fra Sørlandet Read More »
Litt mer om klima etter (foreløpig) siste istid Yngre Dryas og tiden deretter Drivkraften bak veksling mellom istider og mellomistider er uregelmessigheter i jordens bane som fører til små forandringer i fordelingen av solinnstråIing melIom breddegrader og mellom årstider. Forskning på isbreer og deres vekslende tilstedeværelse er viktig for å forstå hvordan samspillet mellom atmosfaere,
Litt om klima etter istiden Read More »
Skandinavene oppdager istiden Vi er kommet til 1700-tallet, nærmere bestemt 1752. Da er vi langt inne i det vi kaller Opplysningstiden, en samfunnskritisk åndsretning i Europa som med tro på at alle menneskers evner fremmer de humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Opplysningstiden kom som et oppgjør med de gamle holdninger fra middelalderen, som var
Skogen kan utfordre fantasien Ute i skogen er arbeidet godt i gang med å bryte dødt trevirke ned til ny næring. De trofaste nedbrygersoppene tar den jobben uten å nøle. Her ser det ut som det bor en liten alv oppå soppen. Den ser litt sliten ut, men det kan også hende, den bare bøyer
M/S Norfrost M/S Norfrost under fart Båten ble bygd i 1936 på Deutsche Schiff – und Machinebau A.G. Werk Seebeck, Westermunde, Tyskland som dampdrevet skip med navet ‚D/S Terje 7‛. I 1957 blir den solgt til Chr. Holst P/R, Oslo, samtidig fikk den nytt navn: M/S NORFROST Den ble også forlenget med 36,5′, dødvekt:540 tonn.
Lighed Og ingen mennesker er mindreværdige. At nogen føler sig mindreværdige og føler andre som mereværdige skyldes for det meste, at de, der føler sig mereværdige, får andre til at føle sig mindreværdige. At få andre til at føle sig mindreværdige må betragtes som mindreværdigt. Så derfor må de, der betragter sig selv som mereværdige
Arbeidsfolk før i tiden Reierskjær lykt utenfor Justøya ved Lillesand Se godt på bildet. Dagens lykt kom opp i 1909. Denne erstattet steinvarden fra 1878, som avløste en støpejernssøyle fra 1858. Denne avløste igjen et kanonløp som var satt opp i 1842. Kanonløpet var satt opp av arbeidsfolk fra Torungen fyr utenfor Arendal. Kanonen veide
Om 13. dag jul I dag har vi 7. januar, i går var det 6. januar, og dermed 13. dag jul. Hva var spesielt med gårsdagen? Vi kaller den også for hellige tre kongers dag. Og hva er spesielt med i dag? Dette siste vender jeg tilbake til. De hellige tre konger er tre vismenn
Om julens avslutning Read More »
Dinosaur eller fugl? Archaeopteryx er navnet, vi har bare funnet fossiler av denne skapningen, men basert på annen viten om skapninger fra den tiden, kan den for eksempel ha sett ut omtrent som dette: Archaeopteryx som vil ut og fly Noen har sagt at dinosaurer døde ikke ut, nå kaller vi dem bare ‚fugler‛. Archaeopteryx
Dinosaur eller fugl? Read More »
Alt blir julere Ordet ‚julere‛ er bare en gradbøying av ordet ‚jul‛. Det er oppstått fordi vi mennesker i rike vestlige land forlengst har gradbøyd høytiden som vi oppfatter den. Julen er en feiring eller markering av at Jesus ble født. Den er plassert samtidig med en gammel førkristen feiring av vintersolhverv. Ordet ‚jul‛ kommer
Klimavariasjoner siden siste istid Forstå variasjonene før industrirevolusjonen omkring 1850 Tilnærmingen til klimadiskusjonene er nesten religiøse. FN’s klimapanel setter fokus på året 1850, hvor den industrielle revolusjon bidro til bruk av fossile brensler i stor målestokk og at dette fikk en dramatisk virkning på klimaet. Denne påvirkningen er menneskeskapt. Så er det noen av oss,
Å forstå forskjell på menneskeskapte og naturlige klimapåvirkninger Read More »