Om skogen og klimaet
Hva vet vi og hva vet vi ikke?
NRK (Norsk Rikskringkasting) har lagt ut en litt lang artikkel om skog, skogbruk og klima.
Et gammelt ordspill er "....han så ikke skogen for bare trær" Jeg sitter igjen med dette inntrykket når jeg har lest alle delene av artikkelen. Ikke desto mindre stilles det viktige spørsmål, og artikkelen gir god oversikt over temaet.
I artikkelen nevnes klima ofte. Men det å tenke klima i alt, blir kunstig. Et stort tre kan for eksempel drikke et par hundre liter vann på en dag, og har vi flere trær, vil de stabilisere omgivelsene selv ved store nedbørsmengder på kort tid.
Fra klimapanelet kommer det ofte skremmescenarier basert på datamodeller. Datagrunnlaget er imidlertid for svakt til at disse spådommene er særlig pålitelige. La oss i stedet ruste oss i forhold til de observasjonene vi har gjort i de siste år. De kan være en del av en tendens, men det vet vi ikke sikkert.
Siden vi har en naturkrise som vi burde prioritere - så gjør en frisk og sterk natur samtidig noe godt for å ruste oss til de klimaendringene vi har sett og som vil komme - uansett hva vi gjør.
Se artikkelen her:
Her vises tydelig hva som skjer når trær plantes meget tett - med en art som tar alt lyset selv og ikke slipper noe ned til skogbunnen. Her kommer ikke særlig mye karbon ned i jorda, for det lille som treet har tatt opp, blir i treet og fraktes vekk når det hele er flatehogd.
Da er også det som måtte være av sopprøtter ødelagt, og det skal bruke flere år på å bygge seg opp igjen. Karbon lagres nede under jordoverflaten, litt ved trærnes hjelp, men mest av de øvrige planter og ikke minst sopp som vokser.
Her slipper lyset til, det muliggjør et helt annet biologisk mangfold. Om en del år blir skogen her nok hogstmoden. For ikke å ødelegge det som gror på overflaten, og ikke minst under den, vil det være godt om det hogges på frost, gjerne også med snø.
Det er viktig at man for all del unngår de flere tonn tunge hogstmaskiner som knuser underlaget og lager slemme hjulspor av opptil en halvmeters dybde.
Og det er ingen lov som sier at man blir nødt til å hogge alt man ser på en gang. Skånsom plukkhogst er fremdeles tillatt.
Hvordan hogge? Alternativer?
Artikkelen drøfter en uenighet mellom forskere om hvorvidt det bør hogges mer eller mindre. Det svares ikke entydig om dette i artikkelen, men det jeg savner, er noen ord om hvordan man kan skåne naturen ved hogst.
Og for de som er mest opptatt av karbonet: 80% av det befinner seg nede i bakken og bare rundt 20% blir med trærne vekk fra stedet. Derfor kan du godt lese en avis med god samvittighet og bruke den til å tenne opp i ovnen etterpå. Denne formen for oppvarming er omtrent nøytral i forhold til karbonutslipp. Det er fint hvis vi kan erstatte mye av den elektrisk baserte oppvarming i Norge med noe annet, blant annet vedfyring. Dette fungerer godt der folk ikke bor helt tett, i større byer som ligger i bunnen av et "hull" blir det for mye partikler i lufta hvis alle skal fyre med ved.
I Norge er oppvarming med 220V/50Hz strøm ganske dominerende. Hvis denne strømmen kommer fra landbaserte vindkraftverk bygd i urørt natur, som man pleier i Norge, er dette meget dårlig for CO2-balansen, for biodiversiteten og for mål om å unngå forurensning. Vindturbiner tilfører mikroplast fra vingene i store mengder til den nærliggende natur, de dreper fugler og insekter og det er heller ikke så sjælden vi hører om nedbrud i turbinen med derav følgende utslipp av hydraulikkolje. Bygging av opptil 40 meter brede veier for å frakte tårn og turbiner inn har mange ganger krevd store inngrep med drenering av myr, som fører til blottlegning av karbon, som derved reagerer med oksygen i lufta til karbondioksid. Ingen måler hvor mye CO2 som slippes ut på denne måten. Alt dette vet myndighetene, men de tier om det.
Hvilken rolle har tidsaspektet?
Fra artikkelen siteres:
"Og dette er stridens kjerne:
For når skal skogen gi oss klimanytte? Nå? Eller langt frem i tid?
- Å la mer av skogen stå er bedre for klimaet på kort sikt.
- Å hogge, plante og bruke mer trær kan være bedre for klimaet på lang sikt. Om alt klaffer."
Dette sier noe om forholdet mellom skog og mennesker: Skogen har god tid. Mennesker har det alltid travelt - fordi det gir raske penger...
I Norge er mange landbruk fundert på både jordbruk og skogbruk. Det er derfor man har sett det gode i at landbruket ofte går videre i familien - fra far til sønn eller i nyere tid, også datter. Det betyr at innsats i skogen på et tidspunkt kanskje ikke kommer en selv til nytte, men blir viktig for neste generasjon - eller den deretter. Derfor blir det lagt til rette for det - noe som er godt for skogen og for alt som lever nede i jorden. Derfor skal man evne å tenke litt lengre enn noen få år.
Tre forhold i skogbruk er omtalt:
1. Det er godt om trevirket brukes til varige produkter, det er også CO2 bundet i en 200 år gammel trekiste.
2. Det er godt for biodiversiteten om skogbruket drives bærekraftig (dansk: bæredygtigt)
3. Å la skogen stå fører til mindre karbonutslipp på kort og mellomlang sikt. På lang sikt kan hogst for erstatning av oljebaserte produkter med trebaserte gi mindre utslipp.
Skog har forskjellig verdi. Mennesker tenker helst i penger, men det er den dummeste verdien å styre etter. Tett planting av ett treslag gjør det hele sårbart for sykdom og skadedyr, men går det godt, blir inntjeningen også god. Tett beplantning krever også gjødsling for å stimulere veksten, men gjødsling medfører at jorda ikke lenger er så næringsfattig som lyngplanter trives best i, og det gir nitrogenutslipp til vassdrag, som ødelegger miljøet der pluss i de nære havområder.
Verdi kan også regnes i forhold til tid. Tett planting og hurtig gjenhogst kan gi flere penger på kort sikt. Men bevaring av balansen mellom trær og sopprøtter betyr at skogen må stå lengre tid før den hogges. Men så er den også mer sterk og robust. Og den bidrar ikke bare med trevirke og karbonlagring, den beskytter også biodiversitet samtidig som den beskytter mot konsekvenser av økte nedbørmengder.
Begrensning av CO2-utslipp er en annen verdi. Skog som får stå, lagrer karbondioksid under jordoverflaten i samarbeid med sopprøttene som bor der nede. De siste år har vi sett en tendens til kraftigere nedbør mange steder og tørke på andre steder. Forskere som studerer planetbaner og deres innvirkning på solinnstråling på jorda antyder at vi er ved avslutningen av en lun periode og at det går mot et kjøligere klima om noen år. Man kan ikke utelukke at menneskelig klimapåvirkning er sterk nok til å dempe denne tendensen mot kjøligere klima. Men uansett vil en variert skog drevet bærekraftig være et godt vern mot uheldige konsekvenser. Overgang til kjølig klima har gjennom historien gitt mer uvær og krevende livsbetingelser - en overgang til klimaet fra for eksempel år 1300-1850 frister ikke så veldig.
I dag er det blitt mer vanlig å plante flere arter trær i samme område, for eksempel plantes furu sammen med gran, eventuelt også diverse løvtrær. De forskjellige treslag kan ha felles nytte av hverandre ved hjelp av de opptil mange kilometer med sopprøtter - fra gresk myko som bety sopp (dansk: svamp) og rhiza som betyr rot.
Den kanadiske forsker Suzanne Simard gjorde for mange år siden et forsøk for å finne ut mer om hvordan sopprøtter kan hjelpe trær. Her undersøkte hun en bjørk, en douglasgran og en thuja som vokste ikke så langt fra hverandre. Bjørka, som nettopp hadde fått nye, fine, grønne blader leverte næring til grana, men når høsten kom, og bladene var falt av, gikk det motsatt vei, næring ble levert fra douglasgrana til bjørka. Soppen leverte mineraler og andre næringsemner til både gran og bjørk, men også vann, for sopprøttene kan være flere kilometer lange og nå ut der trerøttene ikke kan. Trærne "takket for hjelpen" med å levere sukker fra fotosyntesen. Thujaen viste seg å stå helt utenfor alt dette.
Dette forteller oss at noen planter, men ikke nødvendigvis alle, er i stand til å opprettholde et samarbeid med sopp til begges fordel. Går du i en skog med mye gran om høsten, vil du sannsynligvis se en del rød fluesopp, da disse to samarbeider.
Karbon og biodiversitet
Mitt optimistiske øye ser muligheten for å både bevare karbonlagre og biodiversitet i den samme skogen. Betingelsen er bare at hogst og nyplanting tilpasses formålet.